Mary Elisabeth Karlsen

Mary Elisabeth Karlsen ble født i Hammerfest den 1. september 1956. Hun vokste opp i Laggo sammen med sin far Nikolai, mor Ragna Elvine og sin seks år eldre bror Ragnvald Nikolai.

Der drev familien et lite småbruk med sauer, geiter og høns, i tillegg til at far og bror drev med fiske. Det var trange kår, men familien fikk det til å gå rundt. Mary begynte tidlig å hjelpe til med både matlaging, husarbeid og dyrestell. Mye av tiden ble tilbragt på kjøkkenet – der de laget mat, gjorde håndarbeid, vasket klær og kopper. Mary har sagt at dagens vaskemaskiner hadde vært fint å ha den gangen.

Da Mary ble 7 år måtte hun flytte på internat på Skjånes. Det kunne gå opptil tre måneder før hun fikk reise hjem – en båttur på rundt tre timer. Internattiden på Skjånes var preget av et dårlig miljø. Hun delte rom med opptil tolv andre, og savnet etter Laggo og den fredelige naturen der var stort.

Hun gikk ungdomsskolen i Mehamn, hvor hun også bodde på internat. Der trivdes hun svært godt. Lærerne hjalp til med lekser, og samholdet mellom elevene var sterkt. Når Mary var hjemme i Laggo, slo de høy og hengte det på hesjer. Om kveldene leste de eller gjorde håndarbeid. Hun hjalp ofte moren med å karre ull som de spann garn av.

Gjestfriheten i Laggo var stor. De hadde et tett og godt forhold til naboene og samles ofte. Det var ikke mange barn å leke med, så Mary lekte som oftest med broren sin – eller alene med papirdukkene sine. Mye tid tilbrakte hun også med sauen sin, Svarte-Maia.

Etter grunnskolen ønsket Mary å reise ut. Hun dro sammen med sin svigerinne Kari til Ås, hvor hun fikk seg jobb på et aldershjem. Der jobbet hun i ett år før hun dro videre til slekten på Averøya. Hun trivdes godt på Nordmøre, og har flere ganger senere snakket varmt om hvor fint det var der.

På slutten av 70-tallet flyttet hun til Skjånes og begynte å jobbe på aldershjemmet. Hun ble beskrevet som en ansvarsfull, rolig og nøyaktig dame med et svært godt forhold til både pensjonister og kollegaer. På fridagene reiste hun ofte til foreldrene i Laggo og til onklene i Kjøllefjord.

Det var også hos onklene i Kjøllefjord hun traff Bjarne i 1978.

Mary tok ett års skolegang i Vardø – sosial- og helsefag – samtidig som hun jobbet på fiskebruket der. Etter endt skolegang var hun en periode på Skjånes, før hun i 1981 flyttet permanent til Kjøllefjord og begynte å jobbe på alderspensjonatet – også kalt gamlehjemmet.

Hun og Bjarne forlovet seg samme år. Forlovelsesfesten ble holdt i Laggo. Den kvelden satt hun, Bjarne og nærmeste familie nede i fjæra og nøt det nydelige solskinnet.

Året etter, i 1982, ble sønnen Bjørnar født. Mary var glad i barn og svært stolt da hun fikk egne. Deres eldste datter, Camilla, ble født i 1989, og tre år senere kom Kathrine til verden.

Dagene var hektiske med jobb og små barn, men Mary klaget aldri. Hun var et arbeidsmenneske uten like, og var sjelden borte fra jobb. Barna fikk ta del i mye av det som skjedde på gamlehjemmet, og fikk god innsikt i de eldres liv.

I 2002 begynte hun i hjemmebasert omsorg i Kjøllefjord, hvor hun jobbet resten av sitt yrkesaktive liv. Døtrene begynte etter hvert å jobbe sammen med henne, og når de eldre fikk vite hvem som var deres mor, ble de automatisk godtatt – det sier litt om hvor godt likt Mary var.

Hun strakte seg langt for at de eldre skulle få en så fin hverdag som mulig. Også privat hjalp hun sine nærmeste – blant annet moren og onklene. Hun var både reisefølge, besøksvenn og verge.

Mary var glad i å reise, og hun var aldri vond å be når slekt sørpå ønsket besøk. Det ble mange fine familieturer mens barna var små. Det var viktig for henne å holde kontakten med slekt og venner. Hun ringte ofte, stilte opp der det trengtes og holdt forbindelsene varme.

Men hennes favorittsted var alltid Laggo. Der fant hun roen og fikk virkelig slappet av. Hun og broren Ragnvald reiste ofte dit sammen med sine familier, og de to hadde et tett og nært søskenforhold hele livet.

I Laggo ble det mange fisketurer og bærturer. Kveldene ble ofte tilbrakt i grillhytta, med musikk og god stemning. Mary var ikke fremmed for å ta seg en liten trall. Hun elsket å danse og skøye. Rett som det var kom det en ertende kommentar før hun brast ut i latter så kraftig at hun måtte hive etter pusten. Hun lo av hele sitt hjerte – og det var så fint å se.

Da Mary ble bestemor, var hun både stolt og glad. Hun ringte hver dag – på videochat eller telefon. Trengte barna hjelp med barnepass, var hun den første til å tilby seg og komme tilreisende. De planla alltid ferier sammen – sydenturer, hytteturer og små utflukter. Hun ønsket å være med på det meste. Det var ingen som henne.

Mary ble akutt syk kvelden 15. mai og ble hastesendt til Tromsø. Livet sto dessverre ikke til å redde.
16. mai sovnet hun stille inn på sykehuset med sin mann og døtre ved sin side.

Familien minnes en snill, omtenksom, morsom og kjærlig samboer, mor, bestemor og tante.

Takk for alt.